Zenos bekjennelser

Zenos bekjennelser. Zenos bekjennelser (1923) er historien om en velstående borger, hans forelskelse og ekteskap, hans elskerinne, hans forretningstransaksjoner, hans psykoanalyse, hans mislykkede fiolinspill og like mislykkede forsøk på å ta sin siste sigarett. Boken er noe helt for seg selv, den er både vittig og elegant, vital og syrlig, besk og bekmørk. Kort sagt: en rammende utlevering av mennesket i all sin dårskap. Romanen ble valgt inn i Verdensbiblioteket, Bokklubbenes kåring av de 100 viktigste bøkene gjennom tidene. Italo Svevo . eller Ettore Schmitz som hans egentlige navn lød . ble født i 1986 i Trieste og omkom i en bilulykke i 1928. Mellom disse to årstallene ligger en av litteraturhistoriens underligste skjebner. Svevo ga ut to romaner på 1890-tallet, som begge ble slaktet av italienske kritikere. I tredve år etter skuffelsen offentliggjorde ikke Svevo én linje, men ble i stedet medeier i en av Triestes industribedrifter. Også hans mest ærgjerrige roman, Zenos bekjennelser, ble først ignorert. Men snart begynte det Svevo selv har kalt «lazarusmiraklet». «Den største siden Verga,» skrev lyrikeren Eugenio Montale om Svevo litt senere. «En av de tre største i de siste hundre års italienske litteratur,» hevdet Alberto Moravia.