Ut i verden - og hjem igjen

Ut i verden - og hjem igjen. "Når noen spør meg: Likte jeg meg i Utenrikstjenesten? - da må jeg uten tvil si: Ja. Jeg var jo ikke ansatt, jeg var bare medbragt kone. Men jeg følte meg alltid, fra de første årene i Oslo, som en organisk del av en tjeneste som forlangte full lojalitet av meg, som av min mann Gustav, men som også ga oss begge rike oppgaver og utfordringer. At tjenesten også stilte utfordringer til våre barn var vi ikke alltid like glade for. Men jeg tror også de fikk muligheter de kunne vokse på. Hjemlengselen ble en gave vi alle slet med. Men når veien hjem syntes alt for lang møtte vi alltid mennesker i samarbeid og vennskap, i embeds medfør og i de offisielle rom vi måtte forholde oss til, som ga mot og styrke til å gå videre. Jeg opplevet at jeg hadde bare ett virkelig hjem - jeg som andre. Jeg måtte bli hjemme i meg selv skulle jeg ikke bli hjemløs på Jorden."

For flere sakprosa-bøker trykk her