Stiftsgården

Stiftsgården. "Skjønt det er bygget av tre, er det det mest storslagne palé i hele Skandinavia", skrev engelskmannen Edward Daniel Clarke etter sitt besøk i Trondheim i 1799. Alle har hørt om Stiftsgården, et stolt stykke trondheimshistorie, fornemt plassert midt i byens paradegate Munkegaten, men hvor mange kjenner egentlig byggets spennende - og viktige - historie? Gjennom historiker Eystein M. Andersens fascinerende fremstilling, som tar deg med gjennom alle rommene og gemakkene, får du i denne boken hele historien om det bygget som kanskje tydeligst viser Trondheims posisjon og nasjonale storhet - også politisk. På 1700-tallet fremsto Trondheim som en kontinental, motebevisst og kulturell by med sterke bånd til det tenkende og kulturelle Europa i langt større grad enn byens størrelse og beliggenhet skulle tilsi. I fremste rekke stod geheimerådinne Cecilia Christina Schøller, som bygde paleet, og var en av Trondheims driftige og sterke kvinneskikkelser på denne tiden. Det mest fornemme og staselige bygget var utvilsomt Stiftsgården - en posisjon som ble videreført da bygget fikk status som permanent kongebolig i 1906. I dag omtales det som Nordens største trepalé. Og vår nåværende kongefamilie har med kunnskap og interesse satt sitt tydelige preg på bygningen. Boken Stiftsgården - Det kongelige palé i Trondheim, viser veien inn i et hus som innholder mer enn en solid og vakker fasade. At Stiftsgården symbolsk og politisk kan sidestilles med Slottet, er noe de fleste trondheimere alltid har ment. Nå er det dokumentert.