Spor i sand

Spor i sand. Det er vanskelig å forstå mennesket uten å se det i en større sammenheng. Man preges umerkelig av tidligere generasjoner. På godt og vondt. Arvestoffet kan man selvfølgelig ikke se bort fra. Denne kombinasjonen er fascinerende og spennende. Og man kan undres over hva som er skjebne, tilfeldigheter eller egne valg? Er mennesket fritt? Har det egen fri vilje? Alle menneskelige relasjoner utvikler seg. Noen i negativ retning. Andre i positiv. Vi lærer så lenge vi lever. Man kan vokse fra hverandre. Snakke forskjellige "språk". For å forstå mennesket - er det naturlig og nødvendig å se generasjonene i sammenheng, med den bakgrunn den enkelte generasjon har hatt, sosialt, politisk, kulturelt. Mennesket lever ikke i et vakuum. Ingen er bare god eller bare ond. "Sannheten" er relativ. Man kan skade et annet menneske uten å ville det. Den man elsker, hater man ofte mest. Livet er forunderlig og rart. Verdifullt, men også sårbart. Og våre valg kan få uventede konsekvenser. Ikke minst i valg av livsledsager. Produktet er våre barn. Men først og fremst er produktet oss selv. Vi blir født som en leirklump - og livet sliper og former oss. Ingen generasjoner eksisterer i et isolat. De setter sine spor. Sanden visker dem ut.

For flere skjønnlitterære bøker trykk her