Skuespillet om kvinnekroppen

Skuespillet om kvinnekroppen. Skuespillet om kvinnekroppen. Bildets og kroppens betydning i Cecilie Løveids dramatikk. Gjennom analyser av bildets og kroppens betydning i Cecilie Løveids skuespill forsøker Wenche Larsen å forstå dramatikken som sjanger. Dramatikk er en sjanger som har utvikla seg som en del av teaterets praksis. Tekstene har tatt teaterets form opp i seg i krysningen mellom litteratur, bildekunst og plastisk kunst. Analysene utvikler en relasjonell forståelse av bilde, kropp og språk slik det kommer til uttrykk i teksten i samspill med leser, scene og sal. Viktigere enn dialogen og den episke handlinga er de handlingene som iverksettes og hva teksten sier og gjør. Mer enn ordets betydning, er det bildets og kroppens symbolske handlinger som betyr noe. Larsen reflekterer over Løveids bruk av pasjonsspill, moralspill, melodrama, tablåkunst, ekspresjonisme og symbolisme. Det er realismeoverskridende former som gir plass for kroppslig, imaginær og emosjonell utfoldelse. Løveids bruk av eldre former setter modernismen og postmodernismen på prøve, og avdekker kunstens funksjon i kampen om kropp og ånd. Bilder, kropp og språk relateres til drifter og ideologi som uttrykk for liv og død, og formenes forhold til kropp og kjønn belyses. Skuespillene setter det gamle skuespillet om kvinnekroppen i et kritisk lys. Gjennom symbolske tablåer som iscenesetter kvinnekroppen i spenn mellom før og nå, transformeres tid og rom til åpne tidsrom der nye spill kan ta form.