Sannheten på bordet

Sannheten på bordet: det du ikke får vite om maten din. Kvaliteten på mat og jordsmonn reduseres ved bruk av tilsetningsstoffer, kunstgjødsel og sprøytemidler. Hva gjør det med helsa vår og miljøet? Hvorfor godtarvi at maten er full av stoffer vi ikke vet konsekvensene av? En rekke stoffer tillater myndighetene i bruk, til tross for at forskning viser at de er skadelige. I mange tilfeller etter ønske fra produsentene av matvarene, mener Niels Christian Geelmuyden. Og selv om man vet en del om enkeltstoffers innvirkning på helsa, så hva med cocktaileffekten når maten inneholder mange kjemiske stoffer, som kanskje virker sammen i vår kropp?Jordbær med det lille ekstraDen vanlige forbruker vet lite om hva maten inne - holder, og det enkleste er å lukke øynene. Vi stoler dessuten på norske myndigheter. Men vit at norske landbruksprodukter ikke er så «uskyldige» som vi kanskje tror. Ta for eksempel jordbær. Ingen spiser mer jordbær enn nordmenn, men det er greit å være klar over at jordbær er det landbruksproduktet som utsettes for mest og flest sprøytemidler. Nivået er omtrent det samme som i belgiske bær. Gjennomsnittlig blir bærene sprøytet åtte ganger i løpet av sesongen, og senest sju dager før vi spiser dem. Forfatteren hevder videre at bærene sprøytes med stoffer som er så nye at vi ikke kjenner konsekvensene. Det produseres økologiske jordbær, bedre på smak, men vanskeligere å få tak i. Grossistene har i enkelte tilfeller nektet å ta dem inn med forklaringen at nordmenn helst vil ha de «vanlige». Et syn som er støttet av Mattilsynet, skal vi tro Geelmuyden.Økologisk?Vi dyrker og spiser mindre økologisk mat enn i våre naboland. Geelmuyden mener norske medier og myndigheter har pepret oss med informasjon om at vi like gjerne kan basere kostholdet på ikke-økologisk mat. Men selvsagt forringes næringsinnholdet av konvensjonelle dyrkingsmetoder, økologisk er best for individet. Ifølge amerikansk forskning er det en generell reduksjon av næringsinnhold i konvensjonelt dyrkede landbruksvarer. Man må nå spise åtte appelsiner for å få samme mengde vitaminer som våre besteforeldre fikk ved å spise kun en. Jerninnhold i spinat er redusert med 60 % siden 1950, hevder noen. Og det er en kjensgjerning at mange flere enn tidligere har en eller annen form for allergi eller matintoleranse. Nordmenn har høyere forekomst av enkelte kreft - typer, diabetes, multippel sklerose og en del andre lidelser enn i noe annet land, hevder forfatteren. Det er gode grunner for å spise mest mulig ren mat, men det må en holdningsendring til både hos myndigheter og produsenter.Så hva skal vi spise?Hele den konvensjonelle matbransjen og Mattilsynet blir ubarmhjertig avkledd i boka til Geelmuyden. Og vi får kunnskap som er absolutt vesentlig. Det er du som skal spise maten, og du bør derfor ikke godta alt som serveres. Heldigvis, det finnes fremdeles velsmakende, ærlig og ren mat, mener forfatteren. Vi må kreve å få økologisk mat på bordet, og vi må dessuten vite hva som er verstingene. Jordbær, eple, potet, drue, pære, tomat og agurk har mest sprøytemiddelrester, mens grønnsaker og frukt med tykkere skall, som avokado og løk, er bedre valg. Spis viltkjøtt, og spis fjøskjøtt som har fått økologisk fôr. Spis geit, foreslår forfatteren. Den har større tilgang til utmark og godt beite. Det er kanskje litt krevende å spise ren mat, men man kan legge seg på et mellomnivå i starten. Geelmuyden har en rekke gode forslag på hvordan du skal spise bedre. Det gjelder bare å gjøre et grunnarbeid med å oppsøke informasjon om hva slags og hvor du kan kjøpe maten hvis din lokale dagligvarehandel står til stryk. Premien er mer velsmakende mat og bedre helse.