På terskelen

På terskelen. Timeglasset mitt var i hemmelighet i ferd med å renne ut; men nå renner det sand tilbake. Det lukter vår gjennom det åpne vinduet. Rommet vender ut mot en atriumshage og den bløte lyden av rennende vann sildrer barndomsminner inn i tankene. Jentungen er virkelig. Jeg kan høre pusten hennes, tussmørket fletter seg inn i håret hennes og gjør det lett som gåsedun. Diagnosen kreft blir veien til et oppgjør med barndommens erfaringer. Møtet med den lille jenta i fortellerens indre blir en kilde til ny erkjennelse og nytt livsmot. En poetisk beretning fra grenselandet mellom liv og død.

For flere skjønnlitterære bøker trykk her