Nansens siste kjærlighet

Nansens siste kjærlighet. HØSTENS MEST OMTALTE NANSENBOK! Den vakre kjærlighetshistorien mellom Fridtjof Nansen og Brenda Ueland er blitt et av høstens store tema i pressen og i folkesamtalen. 30 brennende kjærlighetsbrev skrevet av Nansen i hans siste leveår er bokens kjerne. I tillegg kommer et gnistrende forord av Per Egil Hegge, et innledende essay av elskerinnens barnebarn Eric Utne, og utdrag fra Brenda Uelands egne skrifter. Debatten har gått høyt om de tre nakenbildene av Nansen som gjengis i boken. I sin rettmessige kontekst er de viktige for å forstå intensiteten i dette forholdet, og de forteller noe om hvordan Nansen så på seg selv. Først og fremst er dette en gripende historie som setter Nansen i et nytt, varmt og menneskelig lys fremfor den utilnærmelige og tøffe polfarer og helt. Kjærligheten mellom de to som beskrives i brevene er uvanlig vakkert beskrevet, med savn, lidenskap og erotikk. Og når det gjelder debatten om bildene, sier Tor Bomann-Larsen det slik til Morgenbladet: - En avkledt polfarer foreviget i egen poserende regi glir helt inn i Fridtjof Nansens saga. Jeg savner bare isbjørnskinnet, sier han.