Jeg er jo her

Jeg er jo her. En varm sommerdag går Wilhelm og farmor en tur i parken. Det er mye Wilhelm synes er skummelt, og han lurer på om farmor noen ganger er redd. Det er hun, men ikke for de skremmende tingene Wilhelm er redd for. Hun er redd for å miste alle de fine tingene hun har blitt glad i i løpet av livet - for eksempel det vakre ekornet i treet, skjæra som bygger rede eller hvitveisens blomstring. Slik synliggjør hun gleden ved å leve, mer enn redselen for døden.