Jeg dør, men minnet lever: en personlig betraktning om aids

Jeg dør, men minnet lever: en personlig betraktning om aids. I Jeg dør, men minnet lever får leseren del i Henning Mankells refleksjoner om aids. Våren 2003 reiste Henning Mankell til Uganda. Her ble han i tre uker og besøkte flere aidssyke mennesker og deres pårørende. Han hørte dem fortelle om minnebøkene de skrev til barna sine for at barna skulle ha et bånd til fortiden når foreldrene var døde.Minst tretti millioner mennesker i Afrika er rammet av aids. Ti prosent av den voksne befolkningen sør for Sahara er smittet. Tretten millioner barn har mistet den ene eller begge foreldrene på grunn av aids.Minnebøkene, Memory Books, er små, håndskrevne hefter. Her forteller de syke om barna da de var små, om slektens historie og om sin egen oppvekst. En mor kan gi råd om hvordan man lager mat og syr klær, om hvordan man sår og høster. Hun kan lime inn fotografier, pressede blomster og insekter, kanskje en sommerfugl. Disse tynne heftene representerer et bånd til fortiden. Minneboken skal hjelpe de etterlatte videre i livet.Boken utgis i samarbeid med bistandsorganisasjonen Plan Norge, som arbeider til støtte for aidsrammede barn i Afrika.