Ikke bare tennis

Ikke bare tennis. «Det pleier å ta ti minutter hjem fra Clara. Hvis man løper tar det fem. Jeg vet at jeg har det travelt, jeg burde løpe. Jeg prøver å tenke at det ikke har hendt noe, men jeg vet jo at det har det». John er tolv år, og pappa har nettopp ringt og sagt at det er viktig at han kommer hjem. I oppkjørselen står ikke mammas bil, men en politibil. Sterk debutroman om å miste en forelder.