Hoppe etter ruccola: om godt språk, dårlig språk, klart språk og språklig bråk

Hoppe etter ruccola: om godt språk, dårlig språk, klart språk og språklig bråk. Å kunne ordlegge seg både tydelig, presist og med glimt i øyet er en gild kunst. Hvor ofte irriterer vi oss ikke over klønete og feil språkbruk og kjenner på en tilsvarende glede når det virkelig svinger av språket? Språkspaltist i Aftenposten, Helene Uri, er både forfatter og språkforsker, og deler i Hoppe etter ruccola av sin språkglede og kjennskap til hva som opptar oss mest. Favorittord Språk er opphav til mange morsomme feil og misforståelser, heftige diskusjoner, oppgitthet, men ikke minst også mye vakkert som vi gleder oss over. Her har Uri samlet det beste fra spalten sin de siste par årene i tillegg til nyskrevet stoff og ti nyttige skriveråd. En kjærlighetserklæring La deg more og underholde av denne entusiastiske kjærlighetserklæringen til språket, både finurlighetene, de humoristiske uttrykkene, favorittordene, irritasjonsmomentene og de store språkfilosofiske spørsmålene. Her finner du forklaring på hvordan semi kolon brukes – og ikke brukes – og hva revebjelle og tiramisu egentlig betyr, hvordan man uttaler fremmedord, litt om det omstridte pronomenet hen, språkpåvirkning mellom blant annet fransk og norsk, og mye mye mer. Hvem kan inviteres til en hyrdestund? Mange slår om seg med ord og uttrykk uten å kunne dem ordentlig, det kan for eksempel være smart å vite hva hyrdestund egentlig betyr før man bruker det. Er du lei av dem som strør om seg med klisjeer og overdreven bruk av engelske gloser? Her får de sitt pass påskrevet, både eiendomsmeglere, politikere og journalister. Sjekk språkdrakten din Det er ikke likegyldig hvordan vi formulerer oss, presiserer Uri. Hun vil bevisstgjøre oss på at språket former oss, og sier seg enig med ordkunstneren André Bjerke i at språk er noe vi ikler oss, og at vi derfor burde være like nøye med språkdrakten som med klesdrakten. God fornøyelse! I Hoppe etter ruccola kan du boltre deg i språkstoff! Kanskje du lærer noe også? Bruker du ordene bjørnetjeneste, lødig, forfordele, bramfri, skamros og hyrdestund riktig? Har du et favorittord, og kanskje et familie-ord som bare dere skjønner betydningen av? Vet du hvilken språkfeil som irriterer mest? Har du kontroll på språkets falske venner? Visste du at vi alle har en personlig språklig gullalder som vi bruker som mal på hva som er riktig?