Fuglenes forsamling

Fuglenes forsamling

De norske bokklubbene

  • 199 kr

Kun 3 igjen

Fuglenes forsamling. "Vit at hundre verdener av synd kan slettes fra Veien, bare ved en liten dråpe av botshandling. Når Nådens hav skyller inn med sine bølger, drukner det synden hos mann og kvinne." Farid ud-Din Attar: Fuglenes forsamling KARI VOGT er religionshistoriker ved Universitetet i Oslo og en av våre fremste eksperter på islam, med et stort kontaktnett i den muslimske verden. Hun har utgitt en rekke bøker, deriblant Islams hus (1993), Kommet for å bli. Islam i Vesteuropa (1995), Reise i Iran (1997), Islam på norsk. Moskeer og islamske organisasjoner i Norge (2000) og Bruddet (2002, med Anders Heger). Alf van der Hagen har intervjuet henne: Ordet "sufisme" viser til den mystiske tradisjonen i islam: Sufi er en inviet person som søker gudserfaring og streber etter fullkommenhet. Farid ud-Din Attar (1146-1220) var filosof, poet og mystiker, og fremfor alt en eminent forteller. Med psykologisk skarpsinn og underfundig humor forteller han i Fuglenes forsamling om selvinnsikt og selvbedrag, om anger og forsoning, fornuftens begrensninger og hjertets fryd i møtet med den store, altoppslukende kjærligheten, sier Kari Vogt. - For første gang i denne serien presenteres en hel bok av en navngitt forfatter: den persiske mystikeren Farid ud-Din Attar. Vi tenker oss gjerne at hellige skrifter enten er så gamle at forfatteren er glemt, eller de så å si er diktert av Gud selv. På hvilken måte hører Fuglenes forsamling hjemme i en serie som Verdens Hellige Skrifter? - Fuglenes forsamling er et av de fremste skrifter i sufismens historie og utvikling. Sufismen er både en tankeretning og en form for religiøs praksis med stor utbredelse innenfor islam. Sufienes utgangspunkt er Koranen, men de utviklet en esoteriske tolkningstradisjon hvor alt i teksten ble sett som allegorier og symboler. Sufiene ser heller ikke bare på Gud som den majestetiske herre og hersker, men like mye som den barmhjertige og nåderike som kommer mennesket i møte. - Hva slags bok er Fuglenes forsamling? - Det er en fabel om menneskesjelens reise mot den himmelske verden. Rammefortellingen handler om fuglene som drar ut for å finne sin konge. Ispedd i fortelling finnes en rekke illustrerende små historier. En av fuglene - Hærfuglen, som også opptrer i Koranen - er den åndelige veilederen som belærer de andre hvordan de kan finne sin konge som befinner seg i det fjerne bak ti tusen slør av lys og mørke. Sjelen i fugleskikkelse - Dette blir en strabasiøs reise, og mange av dem tviler på sitt forsett underveis? - Sjelen i fugleskikkelse er jo en gammel forestilling. Fuglene representerer menneskene med alle deres feil og begjær, ulike temperamenter og former for tvil. Men Hærfuglen bearbeider fuglene for at de skal forstå hvem de er og hvor de egentlig er på vei. Ikke alle klarer å ta dette inn over seg. De må komme gjennom syv daler med ulike prøvelser. Fra en flokk på hundre tusen fugler som drar av sted, er det bare en liten flokk på 30 små forpjuskede fugler som til slutt mottas av Simurgh i hans palass. De er endelig kommet frem til målet, og innser at egentlig har vært der hele tiden. Sjelen er forenet med guddommen... - Men de nøler før de setter av sted på sin reise. Selve vendepunktet i fortellingen er en selvstendig innskutt novelle med tittelen "Tro forlist gjennom kjærlighet er å vinne alt". Den handler om en shaykh som forelsker seg i en kristen pike. - Den er en leksjon om at den som elsker ikke lar seg skremme. Kjærligheten er villig å oppgi alt for den elskede. Den respektable sjeiken forelsker seg og ofrer sin egen prektighet, som var hans siste hinder før han kan nå den fulle gudserkjennelse og være et eksempel for sine disipler. Historien om shaykh Sam'ans skjebne er et lite mesterverk, som i senere sufi-diktning er blitt stående som bildet på den altoppslukende gudskjærlighet. - Forholdet mellom den søkende og Gud lignes ofte mellom den forelskedes forhold til den begjærte? - Jo, men her er også fornedrelsen og tap av verdighet et hovedmotiv. Det han opplever av kjærlighet setter alle hensyn til side, selv om det fører til den ytterste fornedrelse. Han forspiller alt. Han mistet sin tro, men han vinner kjærligheten. Han bryter alle tenkelige tabuer, symbolisert ved at han til slutt kaster Koranen på bålet og lar dervish-kappen følge etter. Og han ender som sin utkåredes svinegjeter - ikke noen spesielt aktverdig beskjeftigelse for en shaykh - i håp om at han skal tjene den brudepris hans tilbedte forlanger. Men hans disipler går i forbønn for ham, og derfor griper Gud til slutt inn. Det er ikke fordømmelse, men tilgivelse av alle synder som blir shaykhen til del. "Gud ser ikke på det ytre" - Men å brenne Koranen... Finnes det et snev av kjetteri her? - Noen av de tidlige sufimestrene endte som martyrer. Slike skikkelser opptrer ofte i Attars verk. Selv står han i en tradisjon hvor sufien bruker provoserende utsagn for å snu tingene på hodet og uttrykke en slags "Umwerthung aller Werthe". Paradokset og mysteriet blir tydelig gjennom provoserende utsagn. Et annet eksempel er måten han gjør bruk av den hellige kvinnen Rabias biografi. Hun var en av de store sufi-mestere, og faktisk en kvinne. Han bruker henne for å vise hva fremskritt i erkjennelse og gudskjærlighet dreier seg om. Her er sosiale makthierarkier fullstendig betydningsløse. Det er også kjønn. Denne kvinnen tillegges større verdighet enn den høyeste skaykh, for det er kun den indre erfaring som teller. "Gud ser ikke på det ytre," sier Attar. - Attar selv var apoteker i byen Neshapur. Hva vet vi egentlig om Farid ud-Din Attar? - Han bodde i en sin samtids store kultursentre. Her lå også et viktig teologisk læresenter. Byen lå beleilig til på Silkeveien. Her ble det omsatt varer mange kom langveis fra for å få tak i. Det er lett å forestille seg at handelskaravanenes folk fortalte historier som Attar kunne bruke. Attar jobbet som apoteker og lege om dagen, og skrev om natten, forteller han selv. Vi vet ikke om han selv var en innviet sufi. - Dette blir en strabasiøs reise, og mange av dem tviler på sitt forsett underveis? - Sjelen i fugleskikkelse er jo en gammel forestilling. Fuglene representerer menneskene med alle deres feil og begjær, ulike temperamenter og former for tvil. Men Hærfuglen bearbeider fuglene for at de skal forstå hvem de er og hvor de egentlig er på vei. Ikke alle klarer å ta dette inn over seg. De må komme gjennom syv daler med ulike prøvelser. Fra en flokk på hundre tusen fugler som drar av sted, er det bare en liten flokk på 30 små forpjuskede fugler som til slutt mottas av Simurgh i hans palass. De er endelig kommet frem til målet, og innser at egentlig har vært der hele tiden. Sjelen er forenet med guddommen... - Men de nøler før de setter av sted på sin reise. Selve vendepunktet i fortellingen er en selvstendig innskutt novelle med tittelen "Tro forlist gjennom kjærlighet er å vinne alt". Den handler om en shaykh som forelsker seg i en kristen pike. - Den er en leksjon om at den som elsker ikke lar seg skremme. Kjærligheten er villig å oppgi alt for den elskede. Den respektable sjeiken forelsker seg og ofrer sin egen prektighet, som var hans siste hinder før han kan nå den fulle gudserkjennelse og være et eksempel for sine disipler. Historien om shaykh Sam'ans skjebne er et lite mesterverk, som i senere sufi-diktning er blitt stående som bildet på den altoppslukende gudskjærlighet. - Forholdet mellom den søkende og Gud lignes ofte mellom den forelskedes forhold til den begjærte? - Jo, men her er også fornedrelsen og tap av verdighet et hovedmotiv. Det han opplever av kjærlighet setter alle hensyn til side, selv om det fører til den ytterste fornedrelse. Han forspiller alt. Han mistet sin tro, men han vinner kjærligheten. Han bryter alle tenkelige tabuer, symbolisert ved at han til slutt kaster Koranen på bålet og lar dervish-kappen følge etter. Og han ender som sin utkåredes svinegjeter - ikke noen spesielt aktverdig beskjeftigelse for en shaykh - i håp om at han skal tjene den brudepris hans tilbedte forlanger. Men hans disipler går i forbønn for ham, og derfor griper Gud til slutt inn. Det er ikke fordømmelse, men tilgivelse av alle synder som blir shaykhen til del. "Gud ser ikke på det ytre" - Men å brenne Koranen... Finnes det et snev av kjetteri her? - Noen av de tidlige sufimestrene endte som martyrer. Slike skikkelser opptrer ofte i Attars verk. Selv står han i en tradisjon hvor sufien bruker provoserende utsagn for å snu tingene på hodet og uttrykke en slags "Umwerthung aller Werthe". Paradokset og mysteriet blir tydelig gjennom provoserende utsagn. Et annet eksempel er måten han gjør bruk av den hellige kvinnen Rabias biografi. Hun var en av de store sufi-mestere, og faktisk en kvinne. Han bruker henne for å vise hva fremskritt i erkjennelse og gudskjærlighet dreier seg om. Her er sosiale makthierarkier fullstendig betydningsløse. Det er også kjønn. Denne kvinnen tillegges større verdighet enn den høyeste skaykh, for det er kun den indre erfaring som teller. "Gud ser ikke på det ytre," sier Attar. - Attar selv var apoteker i byen Neshapur. Hva vet vi egentlig om Farid ud-Din Attar? - Han bodde i en sin samtids store kultursentre. Her lå også et viktig teologisk læresenter. Byen lå beleilig til på Silkeveien. Her ble det omsatt varer mange kom langveis fra for å få tak i. Det er lett å forestille seg at handelskaravanenes folk fortalte historier som Attar kunne bruke. Attar jobbet som apoteker og lege om dagen, og skrev om natten, forteller han selv. Vi vet ikke om han selv var en innviet sufi. - På den ene siden har sufismen en folkelig appell, ikke minst på grunn av sin vidunderlige poesi, musikk, dans og billedkunst. På den annen side ser vi for oss sufiene i lukkede brorskap for noen få utvalgte. Hva innebærer det å være en innviet sufi? - Du skal avlegge en troskapsed til en shaykh, en læremester. Shaykhen leder deg på veien mot målet, som både er religiøs erkjennelse og innsikt her og nå, og en hjelp til å nå det neste liv. Forestillingen om en "mester" finner du i alle religiøse tradisjoner, du har guruene i India, staretsen i Russland osv. Det er altfor farefullt å legge ut på den mystiske ferden alene. De ulike erkjennelsestrinn er ikke uten videre tilgjengelige. Vi i det lille sekulariserte vest har lett for å glemme at slike mystiske erfaringer faktisk er realiteter. Dette dreier seg om reelle krefter i mennesket, uansett om vi trekker inn Gud som forklaring eller ikke. Hvis disse kreftene kanaliseres på den riktige måten kan gi gode resultater. I motsatt fall kan personligheten gå i oppløsning. Der er mesteren av avgjørende terapeutisk betydning. Reelle og universelle erfaringer - Denne forestillingen om at jeg'et går opp i og blir ett med guddommen, er jo felles for mystikere innenfor mange religiøse tradisjoner. Hvor kommer dette fra? - Det har oppstått mange steder. Dette har ikke med religionens sannhet å gjøre, det er snakk om typer av erfaringer som åpenbart er reelle - og universelle. De kan beskrives med ulike ord, men hvis vi skulle lage en analogi: Kople ut alle andre ting og la din bevissthet innsnevres om det ene punktet du er opptatt av. Så langt kan vi alle forestille oss at alle andre inntrykk og tanker sjaltes ut i konsentrasjonen på det ene. - Sufismen har vært åpen for en rekke kunstneriske uttrykk, også billedkunst, i motsetning til andre retninger i islam. Er dette for å ære Gud? - Det er som det eneste adekvate uttrykk for den opplevelse man har mottatt. Både for å gi uttrykk for dette, og for å oppnå det. Derfor er kalligrafien, miniatyrmaleriet, dansen, musikken og diktningen deler av et sufi-univers. Ikke minst poesien spiller en rituell rolle, og har en sentral plass i sufienes sammenkomster. - Til slutt: Hvorfor bør vi gjøre oss kjent med en bok som Fuglenes forsamling? - Kanskje er det riktig, som Attar påstår, at dette angår deg. Han henvender seg helt bevisst til en leserkrets som ikke bare er samtidens. Det er ingen tilfeldighet at vi er opptatt av dette skriftet. Formidlet i symbolsk form er dette historien om mennesket. Han meddeler ting vi ikke hadde tenkt på: bilder og fortellinger som er slående. Fordypelse, konsentrasjon, prioritering av verdier - det er det han vil frem til. Vi forstår ikke oss selv, og vi forstår heller ikke hva som egentlig burde prioriteres. Derfor er det kanskje ikke så rart at det går dårlig med oss...

Forfattere: Arne Ruste, Farid al-Din Attar Utgave: ukjent
Språk: Norsk (Bokmål) Sidetall: 0
ISBN: 9788252543612 Vekt: 970 g
Forlag: De norske bokklubbene Innbinding: Innbundet
Utgitt: 2002 Veil. pris: 0 kr
Salg

Unavailable

Sold Out