Doppler

Doppler. En ellevill, absurd og morsom roman av en forfatter som ikke nekter seg noe i en roman som også byr på alvorlige undertoner og kritikk av det moderne forbrukersamfunnet. Min far er død. Og i går tok jeg en elg av dage. Hva kan jeg si. Det var den eller meg. Jeg var utsultet. Jeg begynner sant å si å bli mager. Natten før var jeg nede i Maridalen og tok høy fra en av gårdene. Jeg åpnet en høyball med kniven min og fylte ryggsekken. Så sov jeg en stund, og i grålysningen tok jeg meg ned til juvet øst for leiren og la ut høyet som åte på et sted jeg lenge har tenkt på som perfekt for et bakhold. Deretter lå jeg på kanten av juvet og ventet i flere timer. Jeg vet at det fins elger her. Jeg har sett dem. De har til og med vært helt oppe i teltet. De trasker rundt her i åsen og følger sine egne mer eller mindre rasjonelle innskytelser. Alltid på vei, elgene. De ser ut til å tro at det er bedre andre steder. Og kanskje har de rett. Til slutt kom det uansett en. Med kalven diltende bak. Det satte meg litt ut at kalven var med. Jeg hadde foretrukket at den ikke var med. Men den var med. Og vindretningen var perfekt. Jeg tok kniven i munnen, ikke den lille, men den store, altså storkniven, og ventet. Elgene tuslet sakte mot meg. Småspiste litt i lyngen og på noen av ungbjørkene nede i juvet. Og til slutt sto den der. Rett under meg. Stor som faen. Doppler er en vellykket mann av sin tid. Familiefar med to barn og god jobb. En dag faller han av sykkelen på en tur i marka. Halvt svimeslått registrerer han en ro han ikke har kjent på lenge. Han slipper de trivielle tankene om nytt bad og valget om armatur og fliser. Borte er også den evinnelige surringen av barnesangene fra sønnens tallrike videoer, mens erkjennelsen om farens død blir tydeligere. Hendelsen får ham til å velge å flytte ut i marka. Han bosetter seg i telt, slakter en elg og får kalven som venn og adoptivsønn. Han prøver å leve som jeger og sanker, men må erkjenne at når det gjelder behovet for skummet melk, må han ta steget videre til bytteøkonomi. Og så kan leseren glede seg over at forfatteren avslutter denne romanen med "to be continued". Les mer om boken her. Anmeldelser: "Med «Doppler» trekker Erlend Loe tråder til tidligere voksen- og barne-bøker. Boka er en Loe-roman av beste merke......" Tom Egil Hverven, NRK.no Les hele anmeldelsen "Med «Doppler» tar Erlend Loe enda et skritt inn i det fullkomment absurde. Resultatet er surrealistisk samtidskritikk av høy klasse. Loes beste bok siden «Naiv. Super»." Sindre Hovdenakk, VG Les hele anmeldelsen "Med «Doppler» gjør Erlend Loe seg til landets mest skremmende forfatter. " Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv "«Doppler» inneholder en viss kritikk av vår tids prestisjefokus og ærgjerrighet, men den handler først og fremst om en personlig krise. En del absurde innslag gjør den ganske morsom, og den fomlete måten Doppler forteller om sine problemer på, gir boka et humoristisk og underfundig preg." Jørgen Alnæs, Dagsavisen Les hele anmeldelsen "Erlends Loes mange fans blir neppe skuffet." Øystein Rottem, Dagbladet Les hele anmeldelsen "Medrivende, urovekkende og sansenær prosa; romanen er en ny kunstnerisk seier for forfatteren." Stein Roll, Adresseavisen "Årets latterbombe" Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad "Loe på sitt beste." .. "Jeg har ikke vært veldig Loe-fan før, men med Doppler har han vunnet meg. Han skriver i et kortfattet, tilsynelatende enkelt norsk." Gunhild Ramm Reistad, Drammens Tidende