Dette burde skrives i nåtid

Dette burde skrives i nåtid. "Jeg skrev for mye om den trappen. Der smekket jeg meg ut i mars. Der satt jeg og stirret i april. Der sto moren min og faren min i boblejakker langt uti mai. Med hvert sitt hode på skrå." En ung kvinne leier et hus ved jernbanelinjen i en liten stasjonsby. Hver dag tar hun toget inn til København. Foreldrene tror hun er i full gang med studiene, men hun kommer seg ikke på universitetet. Hun tilbringer tiden på gater og torg rundt i byen, eller sammen med dikter Hase. Hun skriver selv også, men det går ikke særlig bra. Det er så mye som forstyrrer: fortiden med Per Finland, foreldrene på trappen, og godstogene som buldrer gjennom natten.