Den første Norgeshistorien: Illerupfunnet, ny insikt i skandinavisk romertid

Den første Norgeshistorien: Illerupfunnet, ny insikt i skandinavisk romertid. Sensasjonelt arkeologisk oldtidsfunn"Den første Norgeshistorien" forteller om et imponerende arkeologisk funn som har avdekket oppsiktsvekkende fakta om vår "norske" historie. Teksten er skrevet av utgravningsleder Jørgen Ilkjær, mens arkeolog Terje Gansum belyser funnets betydning for oppfatningen av vår tidlige historie i et eget forord og etterskrift til den norske utgaven.For 1800 år siden stod det et slag på Jylland. Tapernes eiendeler ble bevisst ødelagt og ofret i en innsjø. Der har de ligget helt til vår tid. Som så mange av verdens store arkeologiske funn skjedde også oppdagelsen av dette funnet ved en tilfeldighet da noen landarbeidere holdt på med grøfting av myrområdene i Illerupdalen ved Århus. De støtte på store mengder oldsaker som på grunn av de spesielle bevaringsforholdene i myrvannet var i bemerkelsesverdig god stand. Krigerutstyr, hesteutstyr og personlig utstyr er hentet opp i et samlet antall på utrolige 15 000!Svaret på hvor invasjonshæren var kommet fra kunne man bare få gjennom nitide studier av gjenstandene og ved å sammenligne med tilsvarende gjenstander fra andre områder. Det har utgravningsleder Jørgen Ilkjær gjort, og han er overhodet ikke i tvil om at invasjonshæren må ha kommet fra det vi i dag kaller Norge.Ilkjær og forskerteamet har beregnet hærens størrelse til minst 1000 mann, inklusive et 20-talls ryttere. At hæren kom fra Norge er oppsiktsvekkende, og snur opp/ned på mye av hva vi har trodd om vår tidlige historie. Hittil har vi sett på Norge i romertiden som en samling av små, lokale stammesamfunn, hvert under sin høvding. Knapt noen har trodd at det har eksistert en organisering som har kunnet utstyre en hær på 1000 mann, forflytte den over havet og invadere et annet land. Derfor er historien om Illderupfunnet virkelig "Vår første Norgeshistorie".I sitt etterskrift til boken viser arkeolog Terje Gansum blant annet til et funn fra Vestad i Tjølling som har ligget upublisert og mer eller mindre glemt på Oldsakssamlingen i snart 100 år. Typesammenligning avslører at mannen på Vestad må ha levd samtidig med de som møtte sin skjebne ved Illerup. Mannens skjoldbule har vært ødelagt og senere blitt reparert ved lodding. Så han har vært i kamp, og i hvert fall i teorien kan han ha vært med på det ulykksalige toktet til Jylland og vært blant de heldige som overlevde.