Bokklubbens store humorbok 1

Bokklubbens store humorbok 1. Redaksjonell omtale::Antologien er redigert av Rune Larsstuvold, og siden humor er en subjektiv og personlig sak, er det best han presenterer verket selv: En latterlig jobbDa Den norske Bokklubben ba meg redigere en samling norsk humor, svarte jeg umiddelbart ja. Kjempegøy, tenkte jeg. Morsom jobb, tenkte jeg. Helt til jeg oppdaget at det er så mye humor i Norge at det er til å grine av. Å le av full hals er vanskelig når man står til halsen i humor. Det er humor over alt og i alt. Det skulle man ikke tro, så mye trist og leit som det er over alt. Mens mye elendighet ble formidlet til de tusen hjem, satt jeg og holdt på å le meg i hjel. Det er jo et paradoks kanskje, et lite tankekors. Men det trengs humor for å overleve i dette landet. Derfor er Norge rikt på humorister. Hva er humor?"Humor er det jeg synes er morsomt," sier Rolv Wesenlund. Jeg er helt enig med ham. Alle bidragene i antologien er med fordi jeg synes de er morsomme. Noen av dem beveger meg til stille humring, andre til rungende gapskratt. Bidragene er morsomme på grunn av sitt innhold - komiske situasjoner, parodier, beskrivelser, på grunn av måten de er formulert på, de assosiasjoner de gir, og/eller de minner de vekker opp. Humor er situasjonskomikk, overraskelser, kontraster, ordlek, bilder. Humor er gøy. Humor er solstreifet i mørket. Alle tiders humorDe aller fleste typer humor er tatt med - her er standup-komikere og avistegnere, lyrikere og tegneserieforfattere, her er revyenes og petitskribentenes glitrende penner, visediktere, kunstnere. Her er de som alle kjenner, og de som få kjenner. Her er humor gjennom mer enn 300 år - eldst er Petter Dass' reportasje på vers fra en visitas i et dalstrøk på indre Helgeland. Det koster litt å lese Den Nordske Dale-Viise, språket virker fremmed i dag, man må slå opp i ordforklaringene som er tatt med, man må venne seg til skrivemåten. Det er det verdt, fordi hans elegante beskrivelser av liv og levnet på landet den gangen er stor skrivekunst. Nyeste bidrag er en petit fra avisa Hallingdølen skrevet av Tor Arne Johnsen. Den viser at skrivekunsten lever i Norge, noen holder i hevd tidligere tiders glitrende penneførhet slik den kan nytes hos Nils Kjær, Johan Borgen, ja hos alle jeg har tatt med av skrivende folk. Humor? Alvorlig talt! Man kunne jo også spørre hvilken humor som er morsom for hvem. Å skli på et bananskall kan være utstyrtelig morsomt for alle, med ett viktig unntak. Humor er en alvorlig sak, den skal tas på alvor. Den beste humoren er ofte den som har et snev av alvor i seg, Arthur Arntzen har sagt (gjengitt etter min hukommelse) at humor trives best mot en mørk bakgrunn. Dette er også den mest effektive humoren. Parodien, ironien og satiren kan gi gode resultater, men også andre typer humor med alvor i bunnen trenger langt inn og blir sittende som en liten klump i en lattersår hals.Hele landets humorVi er så ulike her i landet. Det er stor forskjell på vestlendinger. Østlendinger er ikke ensartede, nordlendinger er noe for seg selv. Det aller meste av landet er representert, for det som er humor et sted er ikke til å le av andre steder. For hva er humor? Det er det jeg synes er morsomt. Jeg er både nordlending, østlending og trønder. Med så mye som jeg synes er morsomt mellom permene som i Bokklubbens store humorbok skulle det være pussig om ikke du også fant et og annet å le av.Kjempegøy Det er så mye humor i Norge, så mange humorister som har laget så mye moro, så mange alvorlige kvinner og menn som har sett humoren i alvoret og formidlet den videre til oss. For å yte norsk humor et snev av rettferdighet, måtte det bli to bind. Jeg tviler på at utvalget er representativt. Hva skal man velge av Kjell Aukrust når man ikke kan velge alt? Dessuten har jeg ikke lest alt som er skrevet gjennom tidene, det finnes helt sikkert mange humorister jeg ikke vet om. Mange vil savne mange. Når disse ikke er med, er det ikke fordi de ikke er funnet verdige. Det er fordi de ikke er funnet. Men her burde være nok til alle likevel - mer enn 200 bidragsytere med enda flere bidrag fra 1683 og fram til i dag. Med en innledning av Knut Nærum skrevet for denne antologien. Skal jeg gi et godt råd, må det være dette: Ikke les for mye i slengen. Ta i alle fall en pause etter innledningen. Ellers kan du le deg i hjel.