Blod på snø

Blod på snø. Blod på snø er en ny krim av Jo Nesbø! Etter ti bøker med Harry Hole og etter Hodejegerne og Sønnen har Jo Nesbø en ny hovedperson i leiemorderen Olav Johansen. Vi er i Oslo. Måneden er desember, året er 1975. Vinteren er iskald. I fire år har Olav vært ekspeditør eller rettere sagt leiemorder for Daniel Hoffmann, en jålete gangster med tweedklær og hang til det anglofile. Hoffmann kontrollerer hovedstadens heroinmarked. Nå blir Hoffmanns bande utfordret av Fiskeren, narkoselgeren som bruker butikken sin på Youngstorget som åsted for dekkoperasjoner. Hoffmann føler presset fra alle kanter. Olav skal få femdobbelt honorar og evig juleferie for et siste oppdrag: Hoffmanns kone, den vakre og forføreriske Corina Hoffmann, skal tas av dage. Problemene oppstår når Olav forelsker seg i sitt offer. Jo Nesbøs ustoppelige fortellerglede har funnet et nytt utløp Sindre Hovdenakk, VG'Blod på snø' inneholder mye av den typen romantisert maskulinitet som man for eksempel kan finne i mafiafilmer. (...) Mulig det er politisk ukorrekt, men det virker på meg. Og det bidrar til å gjøre de beste passasjene i denne romanen til virkelig fin litteratur.Torbjørn Ekelund, Dagbladet'Blod på snø' er Nesbøs egen 'pulp fiction', i dobbelt forstand. Både en hyllest til den enkle, hardkokte fortellerstilen fra fortida, men også med paralleller til Quentin Tarantinos film. (...) Fortellergleden til Nesbø selv er det heller ingenting å si på. Som hyllest til sjangeren lykkes 'Blod på snø' også med å minne oss om at mange av gamle forbildene hadde gode litterære sider som ikke skal undervurderes.Geir Rakvaag, Dagsavisen«Snøen dansa som bomull i lyset under lykta. Retningsløst, visste ikke om den ville opp eller ned, lot seg bare føre av den helvetes, iskalde vinden som kom inn fra det store mørket over Oslofjorden.»Slik setter Jo Nesbø i gang en fortelling med et helt nytt persongalleri, i en by han har skildret mange ganger, men i en tid han har lagt lite annet enn sangtekster til tidligere. Olav har nettopp "ekspedert" en av Hoffmanns fiender denne vinterkvelden i desember. Og snøen, den egner seg ekstra godt til å visualisere resultatet når snøkrystallene er kalde og tørre. Det får Olav til å tenke på eventyrenes kongekapper i purpur og hermelin. Han er en mann som liker fortellinger. Olav kaller seg ekspeditør. Han ekspederer dem som er til bry for en av byens største kjeltringer, Daniel Hoffmann. Oppdraget nå er å ekspedere Hoffmanns kone. Hun har en elsker og det er mer enn Hoffmann kan tåle. Stilfullt og kreativt plottOlav skjønner at om han knerter kona til sjefen, blir han også den som kan knuse Hoffmann om politiet skulle snuse seg fram til ham. «Jeg følte meg som en fyr som sitter ved et pokerbord med fire tungt bevæpna, naturlig mistenksomme og dårlige tapere. Og jeg har akkurat fått fire ess rett på hånda. Av og til er gode nyheter så usannsynlig gode at de er dårlige.»Drap og dysleksi Olav undrer seg over hvorfor han blir tilbudt et så stort honorar for jobben. Han begynner å spionere på Corina Hoffmann. Hun er vakker, han kan ikke annet enn å tiltrekkes av henne. Olav er på mange måter en hardbarket leiemorder, men han er også en leiemorder med et mykt sinn. Han faller for den svikefulle Corina og finner en kreativ løsning på oppgaven. Og situasjonen går fra vondt til verre. Og den blir enda verre. Jo Nesbø har skrudd sammen et frydefullt og kreativt plott. Olav er på mange måter en hardbarket leiemorder, men han er også en leiemorder med et mykt sinn. Han faller for den svikefulle Corina.Nesbø er kortfattet og effektiv når han lar oss bli kjent med bokas figurer. Olav får mest plass. Heldigvis. Han er en mann med mange motsetninger, et mangfoldig vesen. Som barn hadde han mange utfordringer. «Mora mi var så svak. Det var derfor hun måtte utstå mer enn den sterkeste ville tålt.» Faren var et voldelig utyske som bare dukket opp for å tyne penger av mora. Men Olav skjønner at han har arvet noe fra faren: «Jeg skjønte at jeg hadde ham i meg også. Som et virus, en sjukdom i blodet.»Nesbøs inntekter fra boksalget gis til Harry Hole-stiftelsen, som bruker midlene til kamp mot analfabetisme. Olav er en person som sliter mye med både skriving og lesing. Han leser, men misforstår: «og skjønner ikke feilen før mye seinere. Og da kan det hende at fortellingen jeg har hatt i huet mitt har vært en helt annen. Så da har jeg liksom fått to fortellinger til prisen av én.» Blod på snø kunne vært en klassisk noir-krim. Den er freidig, stilfull og sanselig, og boka har mange overraskelser. Olav er drapsmannen som sliter med å skrive det store kjærlighetsbrevet. At han får oppleve at en kvinne leser det og forstår, gjør ham lykkelig: «Jeg behøver ikke dikte mer. Jeg klarer ikke å dikte denne fortellingen bedre.» Men ender historien lykkelig? Det må du lese selv for å finne ut.