Vediske skrifter

Vediske skrifter. Og når det vise menneske har sett at alle ting som lever, lever i hans eget selv, blir han omsider fri for illusjon. Han ser at alt er ett. Fra Isha Upanishad Signe Cohen er Assistant Professor i religionshistorie ved University of Missouri, USA. Hun har doktorgrad i sanskrit og har bl.a. gjendiktet deler av det gammelindiske Ramayana-diktet i Bhagavadgita, som tidligere er utgitt i Verdens Hellige Skrifter. Hun har stått for utvalget og skrevet det innledende essayet til Vediske skrifter, samt oversatt tekstene sammen med Rasmus Reinvang. VEDISKE SKRIFTER: DE ELDSTE INDISKE SKRIFTENE De vediske tekstene gir oss ikke bare innsikt i hvordan en av de store verdensreligionene, hinduismen, ble formet, sier Signe Cohen: Tekstene tar også opp allmennmenneskelige spørsmål som fremdeles angår oss i dag. I de vediske diktverkene uttrykkes både tro og tvil, religiøs lengsel, ærefrykt for det guddommelige, frykt for døden og higen mot udødelighet. Når vi leser disse tekstene, forstår vi at mennesker som levde for tre tusen år siden kanskje ikke var så helt forskjellige fra oss likevel. Det kosmiske verdensaltet - Vediske skrifter spenner vidt i tid, og de ulike tekstene viser derfor et stort spekter av religiøse forestillinger. Hva er det sentrale budskapet? - Vi finner et rikt tematisk mangfold i samlingen. De eldste vediske tekstene, som Rigveda, kjennetegnes av en forkjærlighet for naturen omkring oss og for livet i denne verden. Hymnene beskriver et gjensidig avhengighetsforhold mellom mennesker og guder. Man er lite opptatt av det hinsidige; de vediske dikternes bønner kretser mest om det gode livet i denne verden. De noe senere brahmana-skriftene har som hovedbudskap offerritualenes sentrale betydning for å betvinge de høyere makter. De senvediske tekstene, som upanishadene, fokuserer mer på det hinsidige, og særlig på hvordan mennesket kan oppnå den endelige frelse. - Det skjer med andre ord en endring fra en opptatthet av det dennesidige til det hinsidige i overgangen fra de eldre skriftene til de yngre. Hvordan fremstilles synet på frelse? - De aller eldste vediske tekstene er ikke først og fremst opptatt av frelse. Men i upanishadene står frelsesbegrepet sentralt. Her forstås menneskesjelen som fanget inn i et endeløst kretsløp av liv, død og gjenfødsel. Budskapet er at sjelen kan frigjøres fra kretsløpet dersom mennesket vinner den sanne kunnskapen om den grunnleggende identiteten mellom menneskesjelen og verdensaltet. Gjennom kunnskapen om at menneskets evige sjel (atman) og det kosmiske verdensaltet (brahman) er ett, kan mennesket oppnå frelse og udødelighet. - Med slike forestillinger om det kosmiske verdensaltet og menneskesjelens enhet med dette, hvordan tenkes forholdet mellom natur, guddom og menneske? - De eldste vediske tekstene beskriver naturen som besjelet og gjennomstrømmet av guddommelige krefter. Gudene selv representerer ofte aspekter av naturen, som sol, måne, vind, morgenrøde eller natt. En guddoms egenart og karakter er derfor ofte avhengig av det naturfenomenet han eller hun representerer. Stormguden Rudra er vill og uberegnelig som stormen selv, morgenrødens gudinne Ushas er sart og skjønn, og solguden Savitri er lys og tindrende. Gudene fremstilles som lyse og strålende og uendelig mektige sammenlignet med et menneske. Allikevel kan mennesker og guder ha et nært og inderlig forhold til hverandre, og det er ikke uvanlig å kalle en guddom "far" eller "mor". - Gudinnene spiller en sentral rolle i moderne hinduisme. Hvilken rolle spiller kvinnelige guddommer i de vediske skriftene? - Kvinnelige guddommer spiller en forbausende liten rolle sammenlignet med den enormt populære gudinnekulten vi finner i senere hinduisme. Noen få hymner er viet gudinner som Morgenrøden, Natten eller Moder Jord, men de fleste vediske guddommer er mannlige. De vediske hymnene ble imidlertid forfattet av mannlige diktere fra de øvre samfunnslag, og dette indikerer to forskjellige ting. For det første at de tekstene vi har fått overlevert muligens ikke gir et fullstendig bilde av det religiøse livet i India i vedisk tid. For det andre forklarer det kanskje hvorfor mye av den senere hinduismen har vært mannsdominert og elitepreget. Det guddommelige Ordet - Du sier at de vediske hymnene er forfattet av mannlige diktere. Finner vi likevel forestillinger om at noen av disse skriftene er åpenbart av gudene? - Hymnene i Rigveda er forfattet av navngitte diktere. Den senere hinduistiske tradisjonen hevder at de vediske dikterne var fylt av en guddommelig inspirasjon. Enkelte indiske filosofer mener at de vediske dikterne ikke egentlig forfattet sine dikt. De hevder derimot at Veda-bøkene er evige og uforanderlige, og at inspirerte diktere "gjenoppdager" diktenes evige form på nytt i hver ny tidsalder. Hele den vediske litteraturen, fra Rigveda til upanishadene, regnes i den senere hinduistiske tradisjonen som "åpenbaring" (shruti). - Enkelte av disse tekstene er flere tusen år gamle. Kan vi likevel kjenne igjen trekk fra moderne hinduisme? - Dagens hinduisme er radikalt forskjellig fra den religionen som beskrives i de vediske tekstene. Allikevel ser vi i de vediske skriftene en kime til den senere hinduismen. Ideen om at de uttallige hindu-gudene bare er forskjellige uttrykksformer for den ene guddommelige virkelighet, er en tanke vi kan spore tilbake til vedisk tid. - I den klassiske hinduismen ble ortodoksi definert ut fra et menneskes forhold til disse tekstene. Hvordan er Vedaenes posisjon i dagens hinduisme? - Veda-bøkene er hinduismens mest hellige skrifter. Men selv om de anerkjennes i hinduismen som selve religionens grunnlag, er innholdet i bøkene ukjent for de fleste hinduer i dag. Den vediske gudeverden er stort sett fremmed for nåtidens hinduer, det vediske språket ubegripelig, og de vediske offerritualene er mer eller mindre glemt. Men i motsetning til de eldste Veda-bøkene, blir upanishadene fremdeles lest og studert i India. Upanishadenes ideer er svært godt kjent og har inspirert utallige indiske filosofer og religiøse tenkere. - Betyr det at disse tekstene, med unntak av upanishadene, ikke lenger har noen betydning i moderne hinduisme? - Nei. Å akseptere Vedaenes hellighet betyr ikke at man aksepterer eller kjenner til den vediske forestillingsverden; det betyr snarere at man aksepterer disse tekstene som et symbol. Veda blir i klassisk hinduisme en betegnelse på den virkelighet som var til stede i urtiden. I hinduistisk tanke er ord og virkelighet to sider av samme sak: Vedas språk er den opphavlige virkeligheten. Veda-bøkene er ikke bare tekster; de er selve det guddommelige Ordet, i dets mest opprinnelige form. Vedaene er forfattet på det hellige språket sanskrit, og det er i språkets klanger, snarere enn i dets innhold, at dagens hinduer finner Vedaenes hellighet. Personlig religiøsitet - For de fleste nordmenn er dette en fremmed religion og kultur, både på grunn av avstanden i tid og rom og forestillingenes innhold. Hvordan skal en norsk leser nærme seg disse skriftene? - I dette utvalget har jeg lagt vekt på å representere bredden i den vediske religiøse diktningen. Her finnes lyrikk, humor, satire og filosofi i skjønn forening. Samtidig stammer disse skriftene fra en tidsalder og en kultur som er fjern fra vår egen, derfor må man nærme seg disse hellige skriftene med åpenhet. Men selv om mye kan virke fremmedartet, møter vi også en gripende personlig religiøsitet som kanskje ikke er oss så fremmed likevel. - Hva er det vakreste ved disse skriftene? - Språket! De vediske skriftene inneholder noe av den skjønneste poesi som finnes i verdenslitteraturen. Den store utfordringen har vært å forsøke å gjenskape noe av originalspråkets magi i norsk språkdrakt. Mange av tekstene som er gjengitt i dette bindet er forfattet på vers, og jeg har valgt å gjengi disse diktene i bunden form på norsk. Der hvor originaltekstene veksler mellom vers og prosa, har denne vekslingen blitt beholdt i oversettelsen. Jeg har også forsøkt å gjengi originaltekstenes veksling mellom det høytidsstemte og det komiske. Utover den litterære skjønnhet er imidlertid også den personlige fromheten som kommer til uttrykk i disse tekstene dypt gripende. Boken sendes ut fra oss i uke 32.