Den forunderlige reisen gjennom datahistorien (Innbundet)

Den forunderlige reisen gjennom datahistorien. Fra bokens forord:Den forunderlige reisenDet begynte for over hundre og femti år siden, med engelskmannen Charles Babbages forsøk på å lage en automatisk regnemaskin. Han klarte det ikke og en vitenskapskomité konkluderte med at denne merkelige maskinen "aldri vil bli mer enn en teoretisk mulighet". De aller fleste i dag har et forhold til datamaskiner. Men få kjenner noe til historien: Om visjonene til de menneskene som har stått sentralt i utviklingen. Om hvor mye tilfeldigheter og personlige relasjoner har betydd. Eller om de mange nordmenn som har bidratt til utviklingen.Dette er ikke en bok om maskiner, men en bok om mennesker. Derfor henvender den seg ikke først og fremst til de datainteresserte, men til alle som er opptatt av å forstå hvorfor datateknologien er blitt den viktigste drivkraften i samfunnsutviklingen. Lettlest, men ikke lettvint er boken et viktig stykke samtidshistorie.Den første elektroniske datamaskin i Norge ble laget i 1955. Pådriver var professor Svein Rosseland ved Universitetet i Oslo. Han tok tidlig i bruk datamaskiner i sitt vitenskapelige arbeid. Allerede i 1937 brukte han "differensial-analysator" - bygget på Vannevar Bushs Differential Analyzer - til å løse kompliserte differensialligninger! Universitetet kjente derfor godt til prinsippene som lå til grunn for konstruksjonen av en datamaskin. På bakgrunn av denne kunnskapen ble det bygget en egen norskbasert maskin som ble brukt på Astrofysisk Institutt for meteorologiske og astronomiske studier. Forfatteren skriver selv følgende i kapitlet om Norges første datamaskin; Nusse:"Maskinen var så avansert at de fant å måtte grave den ned under krigen slik at tyskerne ikke skulle få fatt i den."" Men det var ikke bare den maskinen som ble skjult for tyskerne:I februar 1943 ville tyskerne og de norske nazi-myndighetene kalle inn flere årsklasser med ungdom til å utføre såkalt arbeidstjeneste. Grunnlaget for innkallingen var hullkort fra Statistisk Sentralbyrå og deres hullkortmaskiner. Hjemmefronten aksjonerte, og brente opp både hullkortene og hullkortmaskinene. Dette er verdenshistoriens første registrerte tilfelle av datasabotasje.Det er derfor åpenbart ikke bare tungtvannet som hadde strategisk betydning under tyskerenes okkupasjon av Norge!Allerede i 1937 hadde professor Rosseland foreslått at det burde opprettes et matematisk sentralinstitutt - en regnesentral - som kunne utføre kompliserte beregninger til naturvitenskapelig forskning. Tanken ble gjenstand for flere utredninger. Senest i 1950 - ved etableringen av Sentralinstituttet for industriell forskning (SI) - tok han opp igjen sin gamle idé om en norsk regnesentral som kunne betjene samtlige norske forskningsmiljøer. Og denne gangen lyktes han.1949 hadde nemlig NTNF (Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsfond) oppnevnt en arbeidsgruppe som ble kalt "Utvalg for matematikkmaskiner". Arbeidsgruppen foreslo at det skulle bygges en ny maskin ved Sentralinstituttet for industriell forskning (SI), finansiert av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd (NTNF). Det ble starten på arbeidet med å lage Norges første datamaskin.Arbeidet startet på Blindern våren 1950. De fleste programmene ble laget av sivilingeniør Tor Evjen og senere dosent Ole Amble. Det var også disse to mennene som laget den første brukerveiledningen.Det var Ole Amble som ga maskinen sitt navn - NUSSE (Norsk Universal Siffermaskin, Sekvensstyrt, Elektronisk). Nusse så dagens lys i 1955 - oppsiktvekkende tidlig i forhold til de ressurser man hadde til rådighet. Flere tok i bruk NUSSE. En av dem var professor Ragnar Frisch - den senere Nobelprisvinner i økonomi - som brukte maskinen til å løse ligninger rundt utarbeidelsen av brutto nasjonalprodukt. En annen var Odd Hassel - også han Nobelpris-vinner, men i kjemi. Han brukte NUSSEs regnekraft til forskning innen krystallografi. Men NUSSE fikk aldri noe stort anvendelsesområde. Til det var kapasiteten for liten. La oss se hva som skjedde.Det var sivilingeniør Thomas Hysing professor Hartree fra Cambridge klart fast at en datamaskin måtte bygge på den nye og fremtidsrettede teknologien: elektronikk. Og slik ble det.Det var altså ikke noe initativ som kom fra norsk side. De utenlandske "spesialistene" hadde talt. Når det er sagt må det også sies at de delene Thomas Hysing fikk fra England var nærmest ubrukelige, og måtte bygges opp igjen fra grunnen av. Byggingen av Nusse skulle derfor gi det norske prosjektet stor erfaring med å bygge datamaskiner på komponentnivå. Ikke noe av dette fikk imidlertid senere betydning når Norsk Data ble skapt. Ingen av de som var med i Hysings prosjekt ble med over i Norsk Data, og det er ikke noe tegn til at det har vært kompetanseoverføring på dette området på noen annen måte.Underveis ble "verdens første datadag" avholdt. En vårdag i 1954 ble familier med barn og ungdom invitert til "åpent universitet" på Blindern. Her ble Nusse presentert, og selvsagt var det laget et dataspill i den anledning (Ole Amble hadde laget programmet). Spillet het NIM, et spill som ligner litt på bondesjakk. Hvis Nusse begynte, vant hun alltid, og skrev Hurra! Hvis motstanderen vant - og det var sjelden - skrev hun Bravo! Spillet - og maskinen - vakte stor begeistring. Forsøket på å folkeliggjøre databehandling var særdeles vellykket.NUSSE ble ingen imponerende maskin, verken i den ene eller andre forstand; hun var liten og langsom, og kunne bare utføre 500 addisjoner pr. sekund. Hensikten var at Nusse skulle dekke regnebehovet ikke bare for Universitetet i Oslo, men også Bergen og NTH i Trondheim. Men den ambisjonen måtte snart oppgis. Kapasiteten var altfor liten. Men den skapte et viktig forskningsmiljø - Norsk Regnesentral for ren og anvendt forskning. Instituttet ble opprettet i 1952, og er den dag i dag et viktig forskningsmiljø også i vestlig sammenheng.Men arbeidet med Nusse fikk også konsekvenser på helt andre områder. Det ble grunnlaget for det arbeidet med industriell databehandling som skjedde i samarbeid med Kongsberg Vaabenfabrikk. Det viktigste produktet var datastøttet konstruksjons-system for skipsbygging, blant annet et system for skjærebrenning av propeller. Det skapte firmaet AUTOKON som på noen områder ble verdensledende. Det skapte også et miljø ved Kongsberg som senere kom i konkurranse med Norsk Data.

Kategori: Data- og informasjonsteknologi

ISBN: 9788251838320

Forfatter: Arild Haraldsen

Språk: Norsk (Bokmål)

Format: Innbundet

Utgitt år: 1999

Sideantall: 314

Utgave: ukjent

Vekt: 859 g

Veil. pris: 0 kr

Hos Bokia.no gjør vi vårt beste for å sikre rask, trygg og miljøvennlig levering av dine bøker.

Leveringsalternativer

Vi tilbyr frakt med Posten/Bring og Helthjem, slik at du kan velge det som passer deg best. Fraktprisen beregnes automatisk i kassen basert på fraktmetode og leveringssted. Ønsker du å hente selv? Du kan kostnadsfritt hente bestillingen på vårt lager på Bryn i Oslo.

Leveringstid

Vanlig leveringstid er 3–5 virkedager, avhengig av fraktleverandør og hvor i landet du bor. For adresser i Nord-Norge må det påregnes noe lengre leveringstid.

Behandlingstid
Bestillinger gjort før kl. 12 sendes normalt samme dag. Etter kl. 12 sendes bestillinger dagen etter. Bestillinger gjort i helgen sendes mandag.

Vi gjør alltid vårt ytterste for å pakke bøkene trygt og miljøvennlig.