Kongespeilet

Kongespeilet. Kongespeilet er forfattet i en lærd stil, som var utviklet i norrøn litteratur fra den latinske middelalderlitteraturs retorikk. Språket er kunstferdig og utviser en stor poetisk skjønnhet, som understreker det høystemte alvoret i verket. Kongespeilet er i sin art ikke enestående. I europeisk middelalderlitteratur finnes mange liknende "fyrstespeil". Vi vet ikke hvem som var forfatteren av Kongespeilet (ca 1250). Man antar i dag at verket ble skrevet rundt 1250. Det er i bevart i en rekke håndskrifter og fragmenter, det eldste fullstendige er trolig fra omkring 1275. Verket ble trykket for første gang i København i 1768, og siden den gang har det vært gjenstand for vitenskapelige diskusjoner om tidspunkt for nedtegnelsen, og hvem som skjuler seg bak den anonyme forfatteren. Midten av 1200-tallet regnes i dag som Norsk middelalders storhetstid. I dette tidsrommet organiserte kirken og kongemakten samfunnet slik at Norge for første gang kunne kalles en stat. Kongemakten og kirken fikk større makt over befolkningen, og felles lover for hele landet ble håndhevet. Med indre ro i landet kunne dessuten kongemakten bedre forsvare norske interesser utad i krig og fred, og det ble skapt noe som lignet en nasjonalfølelse. Den økte kontakten med utlandet gjorde også sitt til at europeiske tenkemåter lettere fikk innpass i så vel den politiske organisasjon, som i arkitektur, kunst og litteratur. Kongespeilets anonyme forfatter reflekterer i høy grad denne europeiske innflytelsen. "I Kongespeilet møter vi en fjern verden, men vi møter også et enkeltmenneske: Et intelligent menneske som for 750 år siden, ut fra helt andre forutsetninger enn våre, forsøkte å forstå tilværelsen, samfunn, kultur, historie og politikk." Professor SVERRE BAGGE har skrevet det innledende essayet til Kongespeilet "Skjønt bokens rette navn spiller på Kongens speil, er den likevel skrevet for alle. Dermed er den til lovlig bruk som en allmenning. Enhver kan bruke boken, og få øye på alt han vil vite om andres seder - eller sine egne." Fra KONGESPEILET