Åndens fenomenologi

Åndens fenomenologi. Verket skulle med tiden gjøre Hegel til en av Vestens mest sentrale filosofer. Her etablerte han den dialektiske metode og introduserte viktige begreper innen filosofien som Weltgeist, tese, antitese og syntese. Hegels filosofi, slik den framstår i Åndens fenomenologi, er en form for historisk filosofi; han tar utgangspunkt i historien når han søker å sortere fenomenene inn i et helhetlig og altomfattende system. Verket bærer preg av å være unnfanget i en overgangstid, en tid som ifølge Hegel selv krevde en fullstendig og kritisk gjennomgang av gamle forestillinger og vedtatte sannheter. Han var opptatt av det autonome og frie mennesket, og kritiserte Kants pliktetikk. Ikke desto mindre var Kant en viktig forutsetning for Hegels filosofi, og sammen betraktes de to som de fremste representantene for den tyske idealismen. «Hegels filosofi handler om at menneskeånden er ett, identisk, med guddommelig ånd. Men den miskjenner seg selv, den er ikke klar over det. Derfor må den finne seg selv, den må våkne.»Dag Østerberg i det innledende essayet til Åndens fenomenologi Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770-1831) ble født i Stuttgart, og vokste opp som den eldste av tre søsken. Faren arbeidet som tjenestemann ved hoffet til hertugen av Württemberg, og moren kom fra en familie av akademikere. Som fjortenåring ble Hegel sendt til gymnaset i Stuttgart, og i 1788 begynte han i samme klasse som Friedrich Hölderlin ved Tübingen Stift. Hegel utviklet et nært vennskap til den framtidige dikteren, og senere delte han hybel i Tübingen med Hölderlin og filosofvennen Schelling. Da han var 23 år gammel, ble han privatlærer hos en familie i Bern, men Hegel var for ambisiøs til å slå seg til ro som lærer. I 1799 døde faren og etterlot sønnen en betydelig arv, noe som gjorde det mulig for Hegel å ta en ulønnet stilling som privatdosent ved universitetet i Jena i 1801. Parallelt med undervisningen jobbet han på sitt hovedverk, Åndens fenomenologi. I 1808 ble Hegel ansatt som rektor ved et gymnas i Nürnberg. I 1816 ble han professor i Heidelberg, og fra 1818 i Berlin, der han ble boende resten av sitt liv. Foruten Åndens  fenomenologi regnes også Hegels utgivelser Logikk (1812-16) og Encyklopedi (1817) som sentrale filosofiske tekster.